Vinordliste

Forklaring av de viktigste vinbegrepene. Fra AOC til årgang.

A

Alkoholprosent: Andelen etanol i vinen, oppgitt i volumprosent. De fleste rødviner ligger mellom 12 og 15%. Høyere alkohol gir varmere munfølelse og flere kalorier.
Amarone: Italiensk rødvin fra Valpolicella, laget av tørkede druer (appassimento). Kraftig, konsentrert vin med 15 til 17% alkohol.
AOC / AOP: Appellation d'Origine Contrôlée / Protégée. Fransk kvalitetsklassifisering som garanterer at vinen er laget etter strenge regler i et bestemt geografisk område.
Appassimento: Italiensk teknikk der druene tørkes i 3 til 4 måneder etter høsting for å konsentrere sukker og smaksstoffer. Brukes for Amarone og Recioto.
Aroma: Luktene i vin. Primæraromaer kommer fra druen, sekundæraromaer fra gjæring og fatlagring, tertiæraromaer fra flaskelagring.
Assemblage: Blanding av viner fra ulike druesorter, vinmarker eller årganger for å skape den endelige vinen. Vanlig i Bordeaux og Champagne.

Balanse: Når syre, tannin, frukt og alkohol i en vin harmonerer uten at noe dominerer. Et tegn på kvalitet.
Barrique: Liten eikefat (225 liter) brukt til fatlagring av vin. Nye barriques gir mer fatpreg (vanilje, toast) enn brukte.
Botti: Store, tradisjonelle italienske eikefat (500 til 5000+ liter). Gir subtilere fatpreg enn små barriques. Brukes mye i Piemonte.
Brix: Skala for å måle sukkerinnhold i druemost. Høyere Brix gir høyere alkoholpotensial.
Brut: Tørt, brukes primært om musserende vin med under 12 gram restsukker per liter.
Bukett: Samlebegrep for vinens aromaer, spesielt de som utvikles gjennom lagring. Brukes ofte om modne viners komplekse duft.
Bunnfall: Sediment som dannes i eldre rødviner når tanniner og fargepigmenter feller ut over tid. Ufarlig men gir kornete tekstur. Fjernes ved dekantering.

Crianza: Spansk lagringsklassifisering. Minimum 2 års lagring, herav 6 måneder på eikefat.
Cru: Fransk begrep for en vinmark eller vingård av anerkjent kvalitet. Grand Cru er det høyeste nivået i Bourgogne og Alsace.

Dekantering: Å helle vin over fra flasken til en karaffel for å lufte den og/eller fjerne bunnfall.
DOC / DOCG: Denominazione di Origine Controllata / Garantita. Italiensk kvalitetsklassifisering. DOCG er det høyeste nivået med strengeste regler.
Drueskinn: Skinnet på vindruen. Kilden til farge, tannin og antioksidanter i rødvin. Jo lenger skinnkontakt under fermentering, jo mer tannin og farge.

Ettersmak: Smaken som henger igjen etter at du har svelget. Lang ettersmak (15+ sekunder) er et tegn på kvalitet.

Fatlagring: Lagring av vin i eikefat (barriques eller botti) som tilfører aromaer som vanilje, toast og krydder, og myker opp tanniner.
Fermentering: Prosessen der gjær omdanner druesukker til alkohol og karbondioksid. Primærgjæringen varer typisk 1 til 3 uker.
Fortifisert vin: Vin tilsatt brennevin for å øke alkoholinnholdet. Portvin, Sherry og Madeira er eksempler.

Gran Reserva: Spansk lagringsklassifisering. Minimum 5 års lagring, herav 18 måneder på eikefat. Lages kun i de beste årgangene.

HDL-kolesterol: High-density lipoprotein, det «gode» kolesterolet som frakter kolesterol bort fra blodårene.
Histaminer: Forbindelser i rødvin som kan gi hodepine og trøtthet hos sensitive personer. Rødvin inneholder mer histaminer enn hvitvin.

Klima (kjølig vs. varmt): Kjølig klima (Bourgogne, Tyskland) gir viner med høyere syre, lavere alkohol og mer delikate aromaer. Varmt klima (Australia, Argentina) gir riper frukt, høyere alkohol og mykere syre.
Kork: Naturlig kork fra korkeik, brukt som flaskelukking. Tillater minimal oksygenutveksling som bidrar til vinens modning.
Korkskadet: Vin som er skadet av TCA (trikloranisol), et kjemisk stoff som kan utvikles i naturkork. Gir en muggen, våt-papp-aktig lukt.
Kropp: Vinens vekt og fylde i munnen. Lett kropp (som skummet melk), middels (som helmelk), full (som fløte).

Lagring: Å la vin modne over tid, enten i fat eller flaske. Lagringsverdig vin utvikler kompleksitet og mykere tanniner.
LDL-kolesterol: Low-density lipoprotein, det «dårlige» kolesterolet som kan avleires i blodårene.
Lufting: Å eksponere vin for oksygen for å frigjøre aromaer og myke opp tanniner. Kan gjøres i glasset (15 til 30 min) eller ved dekantering.

Malolaktisk gjæring: Sekundær fermentering der skarp eplesyre omdannes til mykere melkesyre. Vanlig i rødvin. Gir mykere, rundere smak.
Maserasjon: Perioden der drueskinnet er i kontakt med musten under fermentering. Lenger maserasjon gir mer farge, tannin og smaksstoffer.
Melatonin: Søvnhormon som finnes naturlig i drueskinnet. Rødvin inneholder mer melatonin enn hvitvin.
MGA: Menzioni Geografiche Aggiuntive. Navngitte vinmarker i Barolo og Barbaresco (tilsvarer Bourgognes Premier Cru/Grand Cru-system).

Oksidasjon: Kjemisk reaksjon mellom vin og oksygen. I små mengder positivt (lufting). Over tid ødeleggende (vin som har stått åpen for lenge).

Polyfenoler: Gruppe antioksidanter i rødvin, inkludert tanniner, flavonoider og resveratrol. Kommer fra drueskinnet.

Reserva: Spansk lagringsklassifisering. Minimum 3 års lagring, herav 12 måneder på eikefat.
Restsukker: Sukker som ikke er fermentert til alkohol. Tørr vin har under 4 g/L. Halvtørr har 4 til 12 g/L. Søt vin har over 45 g/L.
Resveratrol: Antioksidant som finnes i drueskinnet. Har vist positive effekter i laboratoriestudier, men mengden i vin er for lav til å ha klinisk effekt.
Ripasso: Italiensk vinlagingsteknikk der vanlig Valpolicella refermenteres på brukte drueskaller fra Amarone-produksjonen. Gir rikere vin.

Sulfitter: Svoveldioksid tilsatt som konserveringsmiddel. Finnes i nesten all vin. Hvitvin inneholder ofte mer enn rødvin.
Super Tuscan: Uoffisiell betegnelse på toscanske viner som bryter tradisjonelle regler ved å bruke internasjonale druer. Sassicaia, Tignanello, Ornellaia.
Syre: Gir vin friskhet og livlighet. Høy syre (Sangiovese, Nebbiolo) gir «munntrekking». Lav syre gir flatere, mykere vin.

Tannin: Naturlig forbindelse fra drueskinnet som gir den tørre, strammende følelsen i munnen. Gir struktur, lagringsevne og matcher proteinrik mat.
Terroir: Fransk begrep for summen av alle naturlige faktorer som påvirker vinens karakter: jordsmonn, klima, høyde, eksponering og mikroklima.

Vindrue: Fruktene fra Vitis vinifera (europeisk vindrue), den arten som brukes til å lage nesten all kvalitetsvin i verden.

Årgang: Året druene ble høstet. Gode årganger gir bedre vin. Særlig viktig i Bordeaux, Bourgogne og Piemonte.

Denne ordlisten oppdateres regelmessig. Savner du et begrep? Kontakt oss.