Er rødvin bra for kroppen?

Kort svar

Rødvin inneholder antioksidanter som resveratrol som kan ha positive effekter i moderate mengder. Men forskningen er tvetydig, og ingen helseorganisasjon anbefaler å drikke vin for helsens skyld. Alkoholens negative effekter oppveier fordelene for de fleste.

Rødvin og helse: Hele bildet

Forholdet mellom rødvin og helse er et av de mest debatterte temaene innen ernæringsforskning. Mediadekning fremstiller ofte rødvin som en slags helsedrikk, men virkeligheten er langt mer nyansert. Her gjennomgår vi forskningen uten å overdrive eller bagatellisere.

Hva inneholder rødvin?

Rødvin er mer enn alkohol og vann. Under fermenteringsprosessen trekker vinmakeren ut hundrevis av kjemiske forbindelser fra drueskinnet, frøene og stilkene. De viktigste bioaktive stoffene inkluderer:

Resveratrol er en polyfenol som finnes i drueskinnet. Den har fått enorm oppmerksomhet etter at laboratoriestudier viste at den kan hemme kreftceller, beskytte hjertevev og forlenge levetiden hos gjærsopp og mus. Problemet er at mengden resveratrol i et glass vin er svært liten sammenlignet med dosene brukt i laboratoriestudier. Du måtte drikke hundrevis av glass vin per dag for å oppnå konsentrasjonene som viste effekt i cellestudier. Flavonoider og polyfenoler er en stor gruppe antioksidanter som finnes i drueskinnet. De kan bidra til å nøytralisere frie radikaler, som er molekyler som kan skade celler. Rødvin inneholder betydelig mer polyfenoler enn hvitvin fordi rødvin lages med drueskinnet (hvitvin presses av uten skinnkontakt). Tanniner gir rødvin sin karakteristiske tørrhet og struktur. De er også antioksidanter og kan bidra til å beskytte blodårene mot oksidativt stress. Procyanidiner er en undergruppe av tanniner som finnes i høyere konsentrasjoner i visse rødviner (spesielt Tannat-druen fra Sør-Frankrike og Sagrantino fra Italia). Noen forskere mener disse er mer ansvarlige for rødvinens helseeffekter enn resveratrol.

Det franske paradokset

I 1991 presenterte CBS-programmet 60 Minutes begrepet «det franske paradokset»: at franskmenn har relativt lav forekomst av hjertesykdom til tross for et kosthold rikt på mettet fett (smør, ost, gåselever). Forklaringen som ble foreslått var moderat vinforbruk.

Dette førte til en eksplosjon av forskning og et enormt hopp i rødvinsalg globalt. Men det franske paradokset er langt mer komplekst enn mediene fremstilte det. Frankrike har faktisk ikke spesielt lav hjertedødelighet sammenlignet med andre vestlige land når man korrigerer for alder. Franskmenn spiser også mer grønnsaker, frukt og fisk enn mange andre vestlige befolkninger. Og de har tradisjonelt spist langsommere, i sosiale settinger, med mindre porsjoner.

Hva sier forskningen?

Mulige positive effekter

Noen observasjonsstudier har funnet sammenhenger mellom moderat alkoholkonsum (ett glass per dag) og lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Mekanismene som foreslås inkluderer økt HDL-kolesterol (det gode kolesterolet), redusert blodplateaggregering (blodet klumper seg mindre), og antioksidantbeskyttelse av blodårenes vegger.

En stor dansk studie fra 2000 (Copenhagen City Heart Study) fant at moderat vinforbruk var assosiert med lavere dødelighet enn moderat øl- eller spritforbruk. Men kritikere påpeker at vindrikkere generelt har høyere sosioøkonomisk status, spiser sunnere og trener mer enn andre alkoholforbrukere, noe som forvrenger resultatene.

Alkoholens dokumenterte negative effekter

WHO og de fleste nasjonale helseorganisasjoner (inkludert Helsedirektoratet i Norge) er klare: det finnes ikke noe trygt nivå av alkoholkonsum. Selv moderat alkoholforbruk er assosiert med økt risiko for brystkreft hos kvinner, økt risiko for leverkreft, leverskade, avhengighetsutvikling, søvnforstyrrelser (paradoksalt nok, selv om alkohol gjør deg søvnig, ødelegger den søvnkvaliteten), og vektøkning (alkohol inneholder 7 kalorier per gram, nesten like mye som fett).

En viktig studie publisert i The Lancet i 2018 (Global Burden of Disease) analyserte data fra 195 land og konkluderte med at det tryggeste nivået av alkoholkonsum er null. Studien fant at selv små mengder alkohol økte den samlede helserisikoen, selv om risikoen for hjertesykdom isolert sett kan være noe lavere ved moderat forbruk.

Rødvin vs. hvitvin: Er rødvin sunnere?

Rødvin inneholder 5 til 10 ganger mer polyfenoler enn hvitvin fordi den lages med drueskinnet. Skinnkontakten under fermentering trekker ut antioksidanter, tanniner og farge. Hvitvin presses av uten skinnkontakt og inneholder derfor langt færre bioaktive forbindelser.

Men forskjellen betyr trolig lite i praksis. De positive effektene som er observert i studier er hovedsakelig knyttet til alkoholen selv (økt HDL-kolesterol, redusert blodplateaggregering), ikke til polyfenolene spesifikt. Og mengden antioksidanter i vin er liten sammenlignet med hva du kan få fra frukt, bær og grønnsaker uten alkoholens negative sider.

Hvor mye er «moderat»?

Helsemyndighetene definerer moderat alkoholforbruk som maksimum ett glass (15 cl) per dag for kvinner og opptil to glass for menn. Men disse retningslinjene er under revisjon i mange land, og trenden er mot lavere anbefalte grenser.

I Norge anbefaler Helsedirektoratet at kvinner ikke drikker mer enn ett glass per dag og menn ikke mer enn to glass per dag, med minst to alkoholfrie dager per uke. De understreker at dette er en øvre grense, ikke et mål.

Bør du begynne å drikke rødvin for helsens skyld?

Nei. Ingen seriøs helseorganisasjon anbefaler at ikke-drikkere begynner å drikke vin for helsegevinster. Resveratrol og andre antioksidanter finnes også i druer, bær, nøtter, mørk sjokolade og grønnsaker uten alkoholens negative bivirkninger.

Hvis du allerede drikker rødvin med måte og nyter det, er det ingen grunn til å slutte av helseårsaker alene (med mindre legen din sier noe annet). Nyt vinen som en del av en sosial og gastronomisk opplevelse, men ikke som medisin.

Grupper som bør unngå alkohol helt

Gravide og ammende kvinner (alkohol passerer fritt over morkaken og gjennom morsmelk). Personer med leversykdom. Personer som tar medisiner som interagerer med alkohol (inkludert mange vanlige blodtrykksmidler, antibiotika og smertestillende). Personer med alkoholavhengighet eller risiko for dette. Personer under 18 år.